Dag 45 ( Tidlig morgen onsdag 18.02.15 )

En regnfull morgen har kommet, og klokken har så vidt passert syv. Ute er det mørkt og mye regn. I bakgrunnen snakker de om kjøreforhold på radioen.

Jeg hadde håpet jeg skulle ha penger på konto i dag, men det er fremdeles litt tidlig. Jeg hadde et lite håp om å få kommet meg på biltilsynet i dag, sånn at jeg fikk ordnet med skiltene på scooteren og dette. Men det er ingen krise om det må vente til i morgen. Det er bare at det blir mye å gjøre på én og samme dag. Eller egentlig ikke. Det er ikke så veldig mye som skal gjøres. Jeg må pakke siste rest av det jeg skal ha med meg, og ordne med båtbilletter. For nå, kjære leser, er avreisen rett rundt hjørnet. Om kvelden i overmorgen sitter jeg i mitt nye hjem, med Fido på siden min. Det blir på mange måter et nytt kapittel, og jeg ser frem til det. Jeg tenker nesten ikke på annet, og føler at jeg nå skal begynne å leve, hvis du skjønner.

Nå, etter denne fyllekulen jeg sist hadde, har jeg endelig kommet meg helt. Det har vært en veldig diffus avrusning. Jeg var ikke så dårlig i begynnelsen, som jeg trodde jeg kom til å være. Men så virket det som at jeg ble dårligere etter noen dager, spesielt i forhold til depresjon. Denne gangen har det vært litt mindre nerver, men mer depresjon. Uansett, det er vel ikke vits i å kaste bort så mye mer tid på å fortelle om alkoholabstinens. Drikker man mye og lenge, så blir man dårlig. Så enkelt er det bare. Men det er godt når det skikkelig slipper taket. Det føles på sett og vis som at man mister vekt, og ting blir litt enklere å hanskes med.

Jeg har endelig kommet i gang med novellesamlingen min. Jeg fikk skrevet en novelle i går, så nå har jeg tre noveller. Disse er alle inspirert av Roald Dahl sin greie med overraskende slutter. Jeg elsker noveller som overrasker meg på slutten, og jeg elsker å skrive dem også. Og jeg håper det kommer flere ideer, for akkurat nå har jeg litt hjerneteppe. Jeg får ta en sånn brainstorming, og se om det kommer noe ut av det.

Det er herlig, for da jeg satte opp budsjett her om dagen, så jeg at jeg hadde råd til alt jeg trengte. Det er en god følelse, for nå i denne perioden som kommer, trenger jeg det lille ekstra. Det kommer til å bli mye offer fremover, så da er det godt å ha et eller annet å kompensere med. Jeg gleder meg så utrolig til at hjulene mine begynner å rulle igjen. Nå, i skrivende øyeblikk, har jeg ventet så mye på neste kapittel, at hele livet mitt har begynt å bli støvete. Og hvis man skal tenke positivt, kan jeg nesten si at det blir en anelse spennende å bygge opp alt i livet igjen. Jeg snakker om absolutt ALT. Det skal ikke så mye til for å få ting til å gå oppover. Det er mye å ta tak i, men nå som jeg får mitt eget sted, er det også som at jeg får mye bedre oversikt over alt. Og når jeg først setter i gang med prosjekter, pleier jeg å være ganske flink til å ordne dem også. Det kan jeg skryte på meg. Jeg kan være effektiv når jeg vil. Men om jeg ender opp i rus, ender det igjen opp i paralyserende nerver, og da kunne jeg likeså gjerne ha vært 90 år. Jeg fungerer ganske enkelt ikke da. Så når jeg kommer ovenpå, som nå, er det godt å ta tak i tingene.

Jeg har så smått lagt planer fra høsten av, og tror jeg vet hva jeg vil gjøre. Til høsten kommer jeg til å bo i Førde, for å ta de fagene jeg trenger for studiekompetanse. Jeg kommer altså til å bo i Førde det kommende skoleåret. Det var jo snakk om nettstudier, men jeg fant ut at jeg hadde lyst å gjøre det på den tradisjonelle måten, for det er så mange faktorer som gjør nettstudier mindre attraktivt. Det koster blant annet en formue, nærmere bestemt 35000, og det har jo vært snakk om at NAV kan dekke det, men jeg forestiller meg at det er en omfattende behandlings-prosess, og jeg tenker at det er en viss sannsynlighet for at forholdene tidvis kan gjøre nettet mitt på hytten ustabilt. Men, jeg kan betrygge om at hytten kommer til å bli stående i mitt navn. Det er en delvis enighet i familien om at vi skal ha den tilgjengelig, så om jeg flytter, er den fremdeles tilgjengelig. Jeg tror den hytten kommer til å være i livet mitt i mange år. Så dette er på en måte hovedingrediensen videre. Detaljer tar jeg som de kommer.

Jeg skal prøve å ikke mase så mye om de tingene jeg har mast om så mye tidligere, men jeg tenker igjen på hvordan livet vil bli etter «renselsen». Hvor mye vil jeg forandre meg, dersom jeg gjør alt riktig, og klarer å gjennomføre alle planene mine? Jeg er spent og nysgjerrig, ved tanken på hvor mye jeg klarer å optimalisere meg selv. Jeg er redd for at jeg ikke kommer til å forandre meg så mye, selv om jeg klarer å gjennomføre alt. Men jeg tror at det er et stort og langt hopp fra situasjonen jeg nå befinner meg i, både psykisk og fysisk, til punktet hvor jeg fungerer optimalt. Jeg lurer veldig på hvor jeg er om ti år. Hvis alt går etter planen, så har jeg oppnådd følgende på ti år: Jeg har en god utdanning, og forhåpentligvis en godt betalt og solid jobb. Jeg har svart belte i en eller annen form for kampsport, gjerne Kung Fu, kickboxing eller Tae-Kwondo. Jeg er i meget god, fysisk og psykisk form. Mye bedre enn i dag, til tross for at jeg vil være ti år eldre. Jeg kommer til å ha mitt eget hus, bil og lappen. Jeg vil forhåpentligvis ha utgitt bøker, og forhåpentligvis lever jeg også litt av kunst. Ja, alt dette hadde vært noe.

Jeg har jo alltid hatt et bevisst forhold til penger. Jeg har faktisk alltid vært en anelse skeptisk, og i en periode hvor jeg ikke var helt frisk, var jeg dønn bestemt på å kunne leve helt uten penger. Ute i naturen. I teorien er jo dette mulig, men det må være veldig slitsomt.

Grunnen til at jeg tenker at jeg ønsker å ha en godt betalt jobb i fremtiden, er fordi jeg etter hvert har begynt å få mye gjeld. Jeg har et tonn av inkasso-regninger, og enda verre: Jeg har ikke engang oversikten lenger. Så i dagens samfunn møter man mange låste dører, i slike tilfeller. Jeg får ikke tegne noen som helst abonnementer, jeg får ikke lån og alt dette. Så i løpet av tiden jeg er på hytten, kommer jeg til å prøve å få orden på alt som heter inkasso, i form av avdragsordninger. Men dette er noe jeg er nødt å regne på, så jeg ikke gjør noe impulsivt, og sitter igjen i en økonomisk, umulig situasjon.

Fremtiden er jo på mange måter en illusjon. Det er jo ingen som vet om morgendagen kommer. Dette har jeg tenkt mye på tidligere. Kanskje litt for mye. Jeg har vært for opptatt av å se bakover eller ned i bakken, men svært sjeldent fremover. Eller, rettere sagt: Ofte har jeg sett fremover, men ubevisst har jeg bare sett en vei som i horisonten begynner å svinge til høyre eller venstre. Sett ovenfra, ville dette ha vært en sirkel. Jeg har nemlig gått for lenge i en sirkel. Så lenge at jeg har blitt en pyse, hva forandring angår. Til og med forandring til det bedre. Men denne sirkelen er i ferd med å oppløses. Boblen skal sprekke, og veien videre skal være strak. Jeg skal la det skje.

2.2 Opplært av den frelsende nåde 2:11-15

«For Guds nåde er åpenbaret til frelse for alle mennesker.

Den opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster, til å leve sedelig og rettferdig og gudfryktig i den verden som nå er, mens vi venter på det salige håp og åpenbaringen av den store Guds og vår frelser Jesu Kristi herlighet, han som gav seg selv for oss for å løse oss ut fra all urettferdighet, og rense for seg selv et eiendomsfolk, som med iver gjør gode gjerninger.

Tal dette, og forman og irettesett med all myndighet. La ingen forakte deg.»

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s