Dag 48 ( Lørdag 21.02.15 )

Det ble en litt brå avslutning i går, da jeg fikk besøk av husverten, som ordnet internett for meg. Derfor måtte jeg etterfylle gårsdagens bibel-vers i dag.

Jeg la meg klokken åtte i går kveld, da jeg var så trøtt. Så stod jeg opp igjen i fem-tiden i dag, frisk og uthvilt. Det var litt tidligere enn jeg hadde håpet på, men jeg jobber med saken. Det viktigste nå er å være uthvilt, for jeg har mange kreative prosjekter i luften, som krever en viss konsentrasjon. Når jeg er trøtt eller i ulage, så sliter jeg en anelse med den delen.

Klokken er snart halv åtte, og det har ikke blitt lyst ennå. Det er usedvanlig mye regn for tiden, så fossen ved hytten er fremdeles hissig. Jeg skal snike meg ut med kameraet når det kommer en pause fra regnet, og filme og fotografere den. Fossen er et godt eksempel på naturens genuine energi.

Til tross for at det er veldig tidlig, har jeg tenkt mye på det jeg skrev om i går. At jeg er nødt å spesifisere planene mine. Det er ikke vits i å planlegge noe i en evighet, uten å faktisk gjøre noe med det. Hva skal man vel med tomme planer, og hva er forskjellen på en plan som aldri blir gjennomført, og en illusjon? Jeg har tenkt på dette, og må vokte meg for at planene mine ikke blir illusjoner. Det har jeg opplevd tidligere, og for hver gang det skjer, brytes troen min på meg selv mer og mer ned. Hvis jeg ikke gjør noe utav det, vil jeg sakte men sikkert bli rosin-mannen.

Så, hvorfor er denne dagen spesiell? Hva skiller denne dagen fra alle de andre? Vel, det er egentlig ganske mange ting. Det er mange ting som skiller denne dagen fra de andre dagene i fersk fortid. For det første våknet jeg opp til lyden av en foss, etter å ha sovet godt. Fido sover fremdeles, og har sovet ved foten min i natt, som hun alltid gjør. Det er en ro her, som jeg lenge har savnet. Jeg føler virkelig at jeg er på rett sted, målt opp mot hvor jeg er i livet mitt, og hva som skal skje fremover.

Det som er spesielt med denne dagen, er at jeg har satt dato for start av «renselsen». Jeg har bestemt meg for å ikke forhaste meg inn i noe, for det vil ende opp med at jeg får tilbakefall. Jeg trenger tid til å samle sammen alle erfaringer jeg har fra tidligere, og bruke disse som en slags mentor. Erfaringene mine skal fortelle meg hva jeg SKAL gjøre, og hva jeg IKKE skal gjøre. Jeg skal sette opp et slags program for hva jeg skal gjøre, når jeg blir emosjonell, ambivalent og generelt har det jævlig. For sannsynligheten er til stede for at jeg kommer til å gå inn i en massiv depresjon, og da er det lurt å ha en form for beredskap på lur. Jeg kjenner meg selv. Jeg kommer til å oppleve mye angst, stress og depresjoner. Dette er bare noe jeg er nødt å forholde meg til. Jeg er også nødt å forholde meg til hva den depressive, engstelige og lengtende personligheten kan komme til å finne på for å slippe elendigheten. Sannsynligvis vil jeg være fristet til å drikke, røyke og ruse meg vekk fra virkeligheten. Det har hendt før, og det har jeg i bakhodet. Jeg skal innrømme at jeg er ekstremt avhengig av tobakk, uansett hva Alan Carr sier. Når jeg slutter å røyke, brister dette psyken min brutalt. Jeg kan for eksempel huske en gang jeg forsøkte å slutte. Dette var i en periode hvor jeg bodde på Danmarksplass, og våknet opp med planer om å aldri mer røyke. Senere på dagen satt jeg dritings og røykte dobbelt så mye som vanlig. Alle disse erfaringene må tas med i beregningen. Og dette er ikke bare unnskyldninger for at jeg skal kjøpe meg mer tid. Hvis jeg får være så dristig: Det er ikke i min hensikt å overbevise deg som leser om dette heller. Det er en plan ut ifra personen jeg er, og vanskene jeg har, og ikke minst ambisjonene og håpet om et bedre liv. Et mye bedre liv. Så hvordan skal jeg gjøre dette?

Vel, jeg skal som nevnt ikke forhaste meg med noe som helst. Jeg skal heller ikke forhaste meg med selve planene, så man kan si det sånn: Tenk deg en fugl som flyr rundt og rundt i sirkler, som ikke aner hvor eller hvordan den skal lande. Den flyr over land etter land, og leter. Til slutt finner den det rette landet, men den har fremdeles til gode å finne det eksakte stedet den skal lande på, og hvordan den skal gjøre dette. Det er litt slik jeg føler det nå, på sett og vis. Derfor har jeg satt en foreløpig «bevegelig» dato. Jeg har bestemt meg for å gi meg selv omtrent tre uker, før renselsen trer i gang. Jeg sier «bevegelig», for det er en sannsynlighet for at det kan gå litt ekstra tid, og det er en sannsynlighet for at det faktisk skjer tidligere. Så slik tingene ser ut nå, setter jeg i gang «renselsen» den 14 mars. Og om ytterligere tre uker etter denne datoen, vil jeg på mange sett og vis være et nytt menneske. Hvis alt går bra. For når jeg setter i gang, så skal jeg gjøre det med stil. Jeg er en sånn «alt eller ingenting»-type. Det har jeg alltid vært. Så når all seponeringen av gifter skal iverksettes, skal jeg trene som en gal, spise sunn mat, samt at jeg kommer til å ha fokus på å innføre en del rensende produkter i kosten, som hvitløk, sitron osv. Jeg skal rett og slett la naturen være min medisin denne gangen, veiledet av Herren. Og denne planen passer også godt overens med denne boken. For når den verste perioden er over, og folk forhåpentligvis ser et nytt menneske, vil denne boken ha begynt å nærme seg sin ende. Forhåpentligvis skal det bli en happy ending. Men jeg skal ikke benekte at jeg har et snev av usikkerhet i bakhodet. En følelse av at det hele er atter en illusjon, og at det er feil fremgangsmåte. Jeg prøver å se på dette som usikkerhet som må ignoreres. Som små hveselyder fra slangen. Men de er der. Jeg hører dem.

I dag har jeg en del jeg skal gjøre. Etter at jeg har skrevet dagens ord i denne boken, skal jeg overføre litt penger til en person som er en kar som lider av sykdommen MS. Han er hardt rammet, og selv om jeg ikke kjenner ham så godt personlig, så er han en venn av venner. Hans siste håp er å få komme til Israel for å prøve ut en operasjon som kan hjelpe ham. Og det sier seg vel selv at slikt koster, så jeg har i hvert fall lyst å hjelpe så godt jeg kan. Jeg hater å se folk ha det vondt. Selv om jeg ikke kan bidra med så mye, så hjelper det nok på uansett. Alle monner drar.

Deretter må jeg ta med meg Fido på butikken, og kjøpe inn det vi trenger for helgen. Det er ikke så mye egentlig. Kjøleskapet er fylt opp med god mat, og jeg har egentlig alt jeg trenger. Men det er litt for turens skyld, og jeg trenger noen småting.

Jeg skal også skrive en novelle som jeg har gått og ruget på. Den er faktisk inspirert av mye av det jeg skriver om i denne boken. Den skal handle om at en alkoholikers egentlige «jeg» kommer og konfronterer alkoholikeren, som en annen person. Altså, to personer som snakker sammen, men som egentlig er den samme personen. Det blir litt vanskelig å forklare, men jeg tror den blir bra.

Så tenker jeg å ta en tur med Fido og kameraet mitt, alt ettersom hvordan været blir. Det er foreløpig ikke helt lyst ute, men jeg ser at himmelen er klarere i dag. Så det blir forhåpentligvis tatt noen bilder i dag.

Jeg har også tenkt mer på dette med sangene mine. Jeg har fått installert lydstudioet mitt, så jeg lurer på om jeg skal sette i gang med innspilling etter hvert også. Jeg skal også skifte artistnavn etter hvert, men jeg har ikke funnet helt ut hva jeg skal kalle meg ennå. Jeg tenker å se nærmere på dette når jeg har klarnet opp. Men jeg har mange sanger som egentlig bare er «kladder», og derfor skal jeg nå spille inn med bedre utstyr, mer selvsikker vokal osv. Den gamle, klassiske gitaren med sin hule lyd, vil bli erstattet med en betydelig bedre elgitar. Så det blir nok ganske stor forskjell.

Jeg avrunder som vanlig med et tilfeldig vers fra bibelen:

5.1 Skriften på veggen blir forklart 5:13-29

«Så ble Daniel ført inn for kongen. Og kongen tok til orde og sa til ham: Er du den Daniel, en av de jødiske fangene som kongen, min far, førte hit fra Juda?

Jeg har hørt om deg at Guds Ånd er i deg, og at det hos deg er funnet opplysning og innsikt og høy visdom.

Nå er vismenne og åndemanerne blitt ført inn til meg for å lese denne skriften og kunngjøre meg tydningen. Men de er ikke i stand til å si meg hva den betyr.

Men jeg har hørt om deg at du kan gi tydninger og oppklare vanskelige spørsmål. Kan du nå la meg lese denne skriften og la meg vite hva den betyr, så skal du bli kledd i purpur og få et gullkjede om halsen, og i makt skal du være den tredje i riket.

Da tok Daniel til orde og sa, der han stod for kongen: Dine gaver kan du selv beholde, og dine belønninger kan du gi til en annen! Men skriften skal jeg lese for kongen og fortelle ham hva den betyr.

Konge! Den Høyeste Gud gav Nebukadnesar, din far, riket og makten og æren og herligheten.

På grunn av den makt Gud hadde gitt ham, skalv og fryktet alle folk og stammer og tungemål for ham. Hvem han ville, slo han i hjel, hvem han ville, lot han leve, hvem han ville, opphøyet han og hvem han ville, fornedret han.

Men da hans hjerte opphøyet seg, og hans ånd ble stolt så han opptrådte overmodig, ble han nedstøtt fra sin konge-trone, og hans ære ble tatt fra ham.

Han ble utstøtt fra menneskenes barn. Hans hjerte ble som et dyrehjerte, og hos villeslene var hans bolig. Gress måtte han ete likesom oksene, og av himmelens dugg ble hans legeme vætt, inntil han sannet at Den Høyeste Gud råder over kongedømmet blant menneskene og gir det til hvem han vil.

Men du, Belsasar, hans sønn, har ikke ydmyket ditt hjerte, enda du visste alt dette.

Du har opphøyet deg mot himmelens Herre. Karene fra hans hus har de brakt deg. Du og dine stormenn og dine hustruer og medhustruer har drukket vin av dem, og du har prist dine guder av sølv og gull, kobber og jern, tre og stein – de som ikke ser og ikke hører og ikke har forstand. Men den Gud som har din livsånde i sin hånd, og som råder over alle dine veier, ham har du ikke æret.

Derfor ble denne hånd sendt fra ham og denne skriften skrevet.

Og dette er den skrift som ble skrevet her: mene, mene, tekel, ufarsin.

Dette er tydningen av ordene: Mene: Tellet har Gud ditt kongedømmes dager og gjort ende på det.

Tekel: Veid er du på vektskål og funnet for lett.

Peres: Delt er ditt rike og gitt til mederne og perserne.

Da gav Belsasar sitt påbud, og de kledde Daniel i purpur og hengte et gullkjede om hans hals, og ropte ut at han i makt skulle være den tredje i riket.»

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s