Dag 67 ( onsdag 15.04.15 )

En dag med skiftende vær og humør har passert, men jeg skal ikke klage. Jeg tok meg et lite øyeblikk til å tenke over tingene i sin store helhet, her i sted. Og jeg innså at det faktisk går bedre enn på lang tid. Det er bare det at jeg ikke helt har innsett det ennå. Jeg gjør tingene fremdeles riktig, og i morgen har jeg etter egen beregning vært edru i to uker. Det har vært noen mildt sagt… hmmm…, interessante uker. Men jeg holder meg fremdeles på matten, og jeg kjenner at slangen har begynt å slippe mer taket. Jeg tror den har skjønt at jeg mener alvor denne gangen, og at jeg blir veiledet av makter som er langt sterkere enn den. Slangen begynner sakte å bli en orm, men fremdeles med potensiale til å bli en sleip slange igjen. Så jeg holder garden oppe. Det vil jeg nok måtte gjøre resten av livet, selv når ormen har blitt en meitemark.

Men jeg må jo nesten fokusere på det positive, og det er at jeg faktisk ikke har hatt noe særlig drikkesug i dag. Det har ikke akkurat vært nedslående de forrige dagene heller, men savnet etter den illusoriske roen har kommet og gått disse dagene. Men jeg merker at når jeg er i et svekket øyeblikk, så hjelper det å gjøre det motsatte. For eksempel å trene, skrive, planlegge, organisere, se fremover, tenke utdanning, tenke på hvor mye bedre livet blir uten alkohol. Ja, listen er lang, for det er så mange positive ting å tenke på hvis jeg ikke tenker på alkohol. Det er simpelthen ikke noe positivt med alkohol. Jeg er fullstendig klar over dette, men jeg må til stadighet minne meg på det. Overdreven selvsikkerhet kan være en felle. Dette har jeg erfart før. Man blir helt frisk med tanke på alkohol-abstinens, og sier til seg selv:

«Det er jo bare noen pils. Hvorfor i all verden skulle jeg ikke klare å stoppe etter 1 kveld, som alle andre?»

Dette skjer fordi man på en «filtrert» måte begynner å se objektivt på alkohol igjen. Man ser på en flaske med øl, og tenker ikke på det som noe annet enn en flaske med øl. Og da blir alkohol plutselig bagatellisert, uansett hvor hardt man tidligere har vært ute å kjøre. Og dette er en del av sykdomsbildet, og dette er en av grunnene til at mange alkoholikere faller tilbake etter lang tid. Så man må hele tiden holde garden oppe.

Men tilbake til dette med at det faktisk går bedre nå, enn på lang tid. Det gjør faktisk det! Jeg skrev for eksempel en ny mail til Camphill i dag, og fortalte dem at det var en del praktiske ting som måtte ordnes her hjemme, før et eventuelt ansettelsesforhold kunne tre i kraft. Deretter spurte jeg om dette var noe som måtte skje umiddelbart, eller om de kunne gi meg litt tid. De svarte at jeg bare måtte ta den tiden jeg trengte, og så heller ta kontakt når jeg var klar. Det var med andre ord et veldig positivt svar, og dette prosjektet er noe jeg fremdeles holder fingeren på.

Jeg undersøkte også nærmere hvordan tingene fungerte i disse landsbyene, og det er helt klart et interessant opplegg for en som har lyst å jobbe med mennesker. Men det er slik at man faktisk bor i samme hus med beboere og medarbeidere. Og de er opptatt av å ikke gjøre forskjell på disse. Så det virker som at de har noen veldig fine innstillinger til alt. De er på lik linje, og jobber med hverandre.

Samtidig virker det veldig bindende i forhold til fritid, blant annet. Nesten litt som i marinen. Så jeg må tenke litt mer på det, for å finne ut om jeg er klar for en såpass brå overgang til noe helt nytt. Jeg vet jo at jeg ønsker det, men jeg er også en kar som har en tendens til å gape over for mye. Jeg har heller ikke fått svar på om dette er noe som teller som læretid i forhold til utdanning innen helsefag. Dette er også av relevans, pluss dette med Fido. Han er for eksempel vant til å sove ved foten min, så han kan ikke plutselig bli en gårdshund som lever utendørs i et hundehus eller noe. Jeg trenger enkelt og greit å få svar på litt flere ting, før jeg kan vurdere det videre. Det er mange faktorer som spiller inn.

Men jeg har en plan B, og dette er også en veldig god plan. Planen er å flytte til Førde, og sette i gang med lære som helsefagarbeider mer eller mindre med en gang jeg kommer dit. Jeg kommer også til å begynne å trene kampsport igjen, og ikke minst trene styrke på treningssenter. Det som er viktig, er at jeg holder meg aktiv og er sosial. At jeg blir kjent med nye mennesker, og kanskje til og med finne meg en dame.

Jeg trenger nye inntrykk, enkelt og greit. Jeg trenger å fylle tomrommet, og når jeg ser helhetlig på disse to alternativene, må jeg faktisk innrømme at jeg tror at plan B er det beste alternativet, i denne omgang. Selv om Camphill også virker veldig spennende.

Jeg var på fjellet med Fido i dag, og da tenkte og grublet jeg som vanlig. Jeg ble bevisst på det konstante kaoset jeg har i hodet. Så begynte jeg å tenke: Jeg tror faktisk ikke de fleste har det sånn.

Når det gjelder ADHD-diagnosen min, så er rapporten skrevet på en såpass faglig avansert måte av nevro-spesialistene, at selv leger ikke helt forstår den. Jeg tror jeg har nevnt dette tidligere i boken, men det har i hvert fall vært snakk om en ny utredning, som følger av dette. Det synes jeg blir litt feil, på en måte. Jeg er jo allerede utredet? Så jeg tenkte jeg skulle ringe til nevro-spesialistene som utredet meg i morgen, for å høre om de kan skrive en litt klarere rapport. Jeg tenker på dette, fordi jeg er lei av å hele tiden jage rundt, og dette gjelder også når jeg er edru. Jeg vet at det finnes effektive medisiner der ute, og jeg synes at dersom jeg faktisk har denne tilstanden, så burde jeg også få medisiner for det. For hvis det jeg kjenner på hele tiden, og har kjent på i så mange år, faktisk er ADHD, så kan jeg ikke si annet enn at det er plagsomt. Hvorfor skal jeg da ikke få medisiner for det? Men jeg vet at dette er en ganske heftig maskin, så dersom det blir aktuelt at jeg skal prøve medisiner, må jeg trolig ha dokumentert tre måneders rusfrihet. Jeg vet ikke, men jeg kjenner systemet. Men kanskje jeg bør sette foten litt hardere ned. Jeg har liksom bare ikke hatt ork til det. Jeg har gått mange runder med systemet tidligere.

I dag kan jeg for første gang si at jeg føler at alkohol-abstinensene har sluppet taket. Jeg tenker da på det rent akutte. Jeg merker at jeg har blitt mer normalisert og stabil. Det er en god følelse. Men jeg tør nesten ikke å tenke på det, for da kommer det bare en ny dønning med nerver og depresjon. Men jeg tror tingene har roet seg nå.

Jeg er dog litt trøtt, så det blir ikke så lange fortellingen i dag. Jeg har egentlig ikke så mye på hjertet i dag, så jeg avrunder med bibelen min:

1.2 Hilsen til de hellige i Rom 16:3-16

«Hils Priska og Akvilas, mine medarbeidere i Kristus Jesus.

De har våget sitt eget liv for mitt. Ikke bare jeg, men også alle menigheter av hedningene takker dem.

Hils også menigheten i deres hus. Hils min kjære Epenetus, han som er Asias førstegrøde for Kristus.

Hils Maria, som har arbeidet meget for dere. Hils Andronikus og Junias, mine frender og mine medfanger. De har et godt navn blant apostlene, de er også før meg kommet til Kristus.

Hils Amplias, min kjære venn i Herren. Hils Urbanus, vår medarbeider i Kristus, og min kjære Stakys.

Hils Apelles, den prøvede i Kristus. Hils dem som hører til i Aristobulus` hus.

Hils Herodion, min frende. Hils dem av Narkissus` hus som er i Herren.

Hils Tryfena og Tryfosa, som har arbeidet i Herren. Hils den kjære Persis, som har arbeidet så mye i Herren.

Hils Rufus, den utvalgte i Herren, og hans og min mor.

Hils Asynkritus, Flegon, Hermes, Patrobas, Hermas, og brødrene hos dem.

Hils Filologus og Julia, Nereus og hans søster og Olympas, og alle de hellige hos dem.

Hils hverandre med et hellig kyss! Alle Kristi menigheter hilser dere.»

1.3 Unngå personer som bringer splittelse 16:17-20

«Men jeg formaner dere, brødre: Hold øye med dem som volder splittelse og anstøt imot den lære som dere har lært. Vend dere fra dem!

For disse tjener ikke vår Herre Jesus Kristus, men sin egen buk. Og ved sine fagre og smigrende ord dårer de hjertene til de godtroende.

For ordet om den lydighet dere viser, er kommet ut til alle. Derfor gleder jeg meg over dere. Men jeg ønsker at dere skal være vise til det gode og rene for det onde.

Men fredens Gud skal i hast knuse Satan under deres føtter. Vår Herre Jesu Kristi nåde være med dere!»

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s