Nå er det bare tre timer og ett kvarter igjen av år 2014. Ute smeller og blinker det. Hundene er redde. Fido bjeffer for hvert smell, mens de to andre klamrer seg til hver side av meg, for å søke trygghet. Det er nok ikke kjekt å ha sterk hørsel på en kveld som dette, og det er nok ikke kjekt å ikke forstå at det er en feiring. Jeg tror hundene synes det er en utrolig teit måte å feire på.
Men frykten ligger nok ikke bare hos hundene. Det er nok mange eldre, og krigsveteraner som heller ikke liker disse smellene. Folk som gjerne kommer fra krigsherjede land, for eksempel. De får nok ikke de beste assosiasjonene av en slik type feiring.
Ellers har det vært en koselig dag. Jeg har fått pakket det meste av det første lasset, så ting er mer eller mindre klart til morgendagen. Min mor skal også være med i morgen tidlig, og jeg gleder meg til å vise dem hytten og ikke minst naturen rundt. Vi står opp i seks-tiden, så det blir nok ikke mange timene med søvn i natt, men det går bra en gang i blant. Dessuten har jeg fått meg et par timer på puten i ettermiddag.
Jeg har også vært på tur med hundene i dag, og jeg har fått trent bein og mage. Jeg ble også litt glad da jeg logget på Facebook i dag, da jeg så at jeg hadde fått mange venneforespørsler fra gamle venner og venninner.
Jeg har ikke hørt noe fra husverten i forbindelse med internett, men det er jo tross alt nyttårsaften i dag. Så jeg har ikke giddet å sende en purring på den opprinnelige SMS-en. Jeg har ikke lyst å fremstå som masete. Men hvis man skal se positivt på det, så har han jo ikke sagt «nei» heller. Jeg gjorde jo det ganske klart at jeg var avhengig av nett, så jeg håper vi klarer å snekre sammen en løsning.
Min mor er på besøk hos noen venner av seg, mens jeg har gått med på å passe hundene. Så i kveld spiste jeg og mine to onkler fra en gigantisk kalkun. Det var veldig godt, men vi ble avbrutt av julebukker, som fikk hundene til å bjeffe uten like.
Jeg har også sett Kongens tale. Det er alltid et fint symbol på at det er nyttårsaften, for min del. Han snakker alltid om høydepunktene i året som har gått; de gode og de vonde. I dag snakket han en del om barn, og om mobbing. Han sa også direkte til mobberne:
«Dere har andre sider i deg som dere kan bruke til noe godt.»
Jeg synes dette var fint. Jeg tenkte i brøkdelen av et sekund at han skulle kjefte på dem eller noe. Men kongen er en fin fyr han.
Fra klokken halv tolv skal jeg spørre min onkel om han kan passe hundene. Jeg har lyst å ta noen bilder, pluss at jeg har lyst å filme overgangen fra år 2014 til år 2015. Jeg skal gå inn i «kreativitetens år» med kameraet mitt i hånden og i drift. Litt for symbolikkens skyld. Jeg må innrømme at jeg er spent på 2015. Jeg føler på meg at det kommer til å skje mye. Jeg håper at jeg får meg en dame som jeg kan dele livet med. Jeg trenger en sånn. En herlig, ung dame som jeg elsker, som også elsker meg. Jeg savner følelsen av å være forelsket. Det er en rus. En lovlig rus uten bakrus.
Jeg tenker av en eller annen grunn også på den anspente verdenssituasjonen. Jeg tenker på de alarmerende ordene som har kommet fra PST (Politiets sikkerhetstjeneste). De gikk for en tid ut og sa at det var en 90 prosent sjanse for at det ville skje et terrorangrep i Norge, i år 2015. Jeg har også en av disse «intuitive» magefølelsene på at det kommer til å skje noe i år 2015, her i herlige Norge. Og jeg liker ikke disse magefølelsene, for ofte når jeg har hatt dem, så har det vist seg å stemme. Uten at jeg vil påstå at jeg er synsk eller noe. Jeg håper i hvert fall at alle parter lar sverdene ligge, og tenker rasjonelt og voksent. Jeg tror folk trenger en påminner om at fred og harmoni er de sterkeste våpen. Men det virker i disse dager som at det er så mye hat, bitterhet, grådighet og vold, at mine tanker og teorier ofte blir fremstilt som utopiske. Det som skremmer meg, er at ALLE sider virker rasende. Man får liksom følelsen av at det nesten ikke er mulig å begynne å tenke i fredelige baner. Det virker også som at folk over hele verden har begynt å bli altfor offensive i sine mentaliteter. De peker på hele folkeslag, og klarer ikke å sette skille mellom disse og de små kjernene som faktisk lager problemer. De peker på hele religioner, uten å klare å sette skille mellom selve religionene og de små kjernene som mistolker dem. De såkalte ekstremistiske kjernene.
Men, jeg er en troende mann, og jeg lever i håpet. Kanskje folk kommer frem til en fredelig løsning. Kanskje folk tar til fornuften. Det er gjerne vanskelig å tro, men det er ikke skadelig å håpe.
Jeg gleder meg i hvert fall til å komme tilbake til mitt rette element, hvor jeg kan sette skikkelig i gang med alle de kreative tingene jeg har tenkt på. Jeg har mange malerier i hodet, som jeg må få ned på lerreter. Det kommer til å bli en fin balanse mellom figurativt og abstrakt. Jeg ser også frem til å sette i gang med å lage musikkvideoer til de sære electronica-sangene mine. Det blir masse å gjøre fremover.
Det kan være jeg har nevnt det før, men jeg skal i hvert fall ta de fagene jeg mangler fra videregående, for å få studiekompetanse. Jeg har nemlig lyst å studere fra høsten av. Jeg har forsøkt mange ganger tidligere, i form av voksenopplæring, men jeg har alltid falt av, grunnet forskjellige omstendigheter, i hovedsak rus eller frynsete nerver. Men jeg har fremdeles tro på at jeg skal klare å finne min balanse. Jeg merker at jeg blir sterkere og sterkere for hver dag som går, både psykisk og fysisk.
Nå tenkte jeg å fotografere hundene. Batteriet på kameraet er nå fulladet, og jeg tenkte jeg skulle gå rundt og knipse litt. Jeg har utallige bilder av Fido, men jeg har faktisk ikke så mange bilder av Retrieverne. Dette har litt med at Fido elsker å bli fotografert. Men de to andre spreller hele veien, og han ene prøver alltid å stikke av, for han liker ikke den form for oppmerksomhet. Det virker som at han blir flau eller noe.
Jeg skriver mer i morgen, eller rettere sagt: I år 2015. Så dette blir det siste skrivet i år 2014, og jeg avslutter årets skriverier med å lese noe tilfeldig fra bibelen, som vanlig. Godt nyttår!
2. Ordet om korset – Guds dårskap og Guds kraft 1:17-2:5
2.1 Kristus – Guds kraft og visdom 1:17-25
«For Kristus har ikke utsendt meg for å døpe, men for å forkynne evangeliet, og det ikke med vise ord, for at Kristi kors ikke skulle tape sin kraft!
For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft.
For det står skrevet: Jeg vil ødelegge de vises visdom, og de forstandiges forstand vil jeg gjøre til intet.
Hvor er en vismann? Hvor er en skriftlærd? Hvor er en forsker i denne verden? Har ikke Gud gjort verdens visdom til dårskap?
For da verden ikke ved sin visdom kjente Gud i Guds visdom, fant Gud for godt å relse dem som tror, ved forkynnelsens dårskap.
For jøder krever tegn og grekere søker visdom, men vi forkynner Kristus korsfestet, for jøder et anstøt og for hedninger en dårskap.
Men for dem som er kalt, både jøder og grekere, forkynner vi Kristus, Guds kraft og Guds visdom.
For Guds dårskap er visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene.»
2.2 Hele frelsen er fra Gud 1:26-31
«Brødre, legg merke til det kall dere fikk: Ikke mange vise etter kjødet ble kalt, ikke mange mektige, ikke mange av høy ætt.
Men det dåraktige i verden, det utvalgte Gud seg for å gjøre de vise til skamme. Og det som er svakt i verden, det utvalgte Gud seg for å gjøre til det sterke til skamme.
Det som er lavt i verden, og det som er foraktet, det utvalgte Gud seg, det som ingenting er, for å gjøre det til intet som er noe – for at intet kjød skal rose seg for Gud.
For det er hans verk at dere er i Kristus Jesus, han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning, for at – som skrevet står: Den som roser seg, han rose seg i Herren!»
Jeppe med pennen 